Jeg våkner av at sola skinner på teltet. Normalt er dette en u-utholdelig situasjon, men jeg blir positivt overrasket over hvor god ventilasjon det er på «hybelen» jeg har tatt med på turen.

Dermed kan jeg slappe av, og ta både to og tre kopper morrakaffe før jeg starter dagen med å gå tilbake til Sorjus for å ta en kikk på ny hytta. Først klokka to er jeg klar til å rusle videre i retning Sverige.

Halveis langs Sorjusvannene kommer jeg til en hengebro som strekker seg over et juv. Langt der nede, 3 meter, skummer det fra breelven.

For å si det med en gang, høydeskrekken min er ganske så velutviklet…

Hengebroer er derfor ikke min favoritt. Så snart det begynner å gynge, blir knærne som gele, og knokene hvitner der de griper panisk i rekkverk. Det tar et par hyperventilerende minutter å forsere 10 meter med gyngende mareritt.

På andre siden må jeg sette meg ned for en lang pause. Mens jeg sitter der, dukker to personer og to bikkjer opp. Jeg spanderer en bit spekepølse på bikkjene, og blir straks en populær mann.

Vandrerne er Marianne og Eivind Nedland, som er på vei mot lindesnes. De forteller at turen startet i Vardø (eller var det Vadsø?), før de gikk til Kinnarodden. Målet er å gå fra fastlandsnorges østligste punkt via nordligste og så til sørligste.

På slutten av dagen er jeg fremme ved den svenske Sårjåsstugan, og bestemmer meg for å stifte bekjentskap med svenske turisthytter først som sist.

Mer fra turen

• Turdokument Nordkalottruta
• Turdagbok Nordkalottruta 2011