Jeg er ikke bygd for varme! Jeg er tilpasset kjølige forhold, der friske vindrosser feier lettvektere avgårde.
Folk som lever i varmere strøk er lange og tynne. Stor overflate for å kjøle seg ned. Jeg er kortvokst, aerodynamisk formet og har stort marktrykk.
Etter to dager med kortbukse er leggene lilla, og månen lettere rød. Langbuksen må derfor på, og med lue på hodet ser jeg frem til en varm og klam dag.
Etter noen kilometer passerer jeg Arasloukta hyttene. Nede i dalen er det vindstille, og myggen fråtser i ferskt blod. Det er ikke et blivende sted, så jeg skynder meg videre og opp i høyden.
Oppe i høyden finner jeg et område med mange flotte buldrestener. Tegnene fra istiden er tydelige der stien går mellom morenehauger og digre flyttblokker. En av steinene er en kalkstein som har forvirret til en karakteristisk fallos form. Det blir en god pause i området, med mulig førstebestigning av flere enkle og lave ruter.
Jeg finner en fin leirplass oppe i høyden, rett før det begynner å gå ned mot Låddejåkkåhyttene. Jeg rekker akkurat å få opp teltet, før en piskende sommerbyge slår til.
Sola skinner fortsatt, så jeg kikker ut på dramatiske skyer og farger. Da oppdager jeg en kraftig regnbue bak teltet. Uten å tenke meg om, finner jeg frem kameraet, og blir løpende rundt i regnet for å ta bilder. Resultatet er et telt fullt av røslyngblad og en heller fuktig bukse.
Dag 4: 18 km
Legg igjen en kommentar