Etter at snøen forsvant har november til nå vært en heller trist affære. Bare i korte perioder har solen kommet frem og lyst opp langs turstiene, ellers har ukene vært preget av grå regnskyer og skumring midt på dagen.

Gore-texen har med andre ord hatt fast plass i sekken, og fått prøve seg jevnlig på mine korte dagsturer. Turene gir resultater, og høyrefoten blir stadig bedre. Nå kan jeg gå nesten uten å kompensere med å belaste hælen eller innsiden. Jeg har også tatt i bruk et par gamle fjellsko en størrelse for stor.

Her om dagen greide jeg også å presse foten ned i skiskoene mine. Jeg skal innrømme at det var rimelig ubehagelig, og skoene måtte av etter et kort minutt. Forhåpentligvis var det heller ingen som observerte seansen, der jeg stod jublende i boden bare fordi jeg fikk på meg et par skisko. En rimelig absurd situasjon, men likevel, jeg fikk på meg skiskoene, og da greide jeg ikke å holde jubelen tilbake.

Men som sagt, november har vært en trist og grå sak for det meste. Det har blitt mange turer, men av den kjedelige sorten som hverken gir gode bilder eller historier å dele.