Jeg går i mine egne tanker, og holder på å gå på trynet i steinura når en rype plutselig skvetter frem mellom beina. Etter noen meter stopper rypa og ser seg tilbake. Den vil være sikker på at jeg lar meg lure til å følge etter.
Raskt finner jeg frem kameraet og knipser et bilde. Nå blir rypa tydeligvis utålmodig. Den trekker med vingen for å virke skadet, og forsøker å gjøre seg til et enkelt og lekkert måltid. Jeg kan ikke nekte for at det frister med et rypebryst i stekepanna til kvelden.
Samtidig vet jeg jo at rypa bare vil lokke meg vekk fra de små kyllingene som ligger et sted mellom steinene. Små rypekyllinger som går i ett med steinura og ikke er enkle å se. For å unngå en massakre lar jeg meg lure.
Rypa springer på beina videre. Ferden går gjennom en liten pytt og over et svaberg. Forsiktig følger jeg etter mens jeg passer på hvor jeg setter beina.
Etter noen meter er jeg tydeligvis langt nok unna kyllingene. Da tar rypa til vingene, flyr en liten runde og lander litt bak meg. Fornøyd med opplevelsen og med visshet om at kyllingene er i sikkerhet, takker jeg for meg og kommer inn på stien litt lenger fremme.
Sted: Narvikfjellene
Tidspunkt: tidlig Juli
Legg igjen en kommentar