Livet på langtur handler om det store og små opplevelsene. Ofte kan det være de uventede, små episodene, som senere blir historiene du husker fra turen.
For noen år siden brukte jeg en lang sommerferie til å gå sørover fra Nordkapp. Jeg skulle følge den vanlige Norge på langs ruta sørover. I sekken hadde jeg fiskeutstyr, en stor pose med mat, og litt smør og krydder om fiskelykken skulle slå til. Omtrent så detaljert var planen da jeg stod på Nordkapp, for å se hvor langt jeg kom på to måneder.
Om jeg prøvde å fortelle alt jeg opplevde på turen, ville du falt av lenge før jeg fikk mitt livs største røye på Finnmarksvidda. Jeg husker heller ikke turen som en sammenhengende historie fra starten på Nordkapp til jeg satt på nattoget over Saltfjellet to måneder senere. Det er de små episodene jeg husker best fra turen.
Særlig et møte med tre laksefiskere ved Reisaelva dukker ofte opp når jeg forteller om turen.
Besøk ved leirbålet
Jeg hadde vært på tur i fem uker, da jeg kom til Reisadalen. Etter en tur til Imofossen fant jeg en fin leirplass ved elva, der fjelltjenesten fra Statskog hadde kjørt frem ved. Teltet ble satt opp, og bålet fyrt.
Litt senere lå jeg i teltet og noterte i turdagboka da jeg hørte noen lyder utenfor. Jeg kikket ut, og fikk øye på en kar kledd i store støvler med stappfull sekk på ryggen. Rask fikk jeg på meg skoene og hilste på den fremmede.
Det viste seg at fiskeren var sammen med to andre karer som snart kom ut fra skogen. De siste 20 årene hadde det benyttet den samme teltplassen første uka av laksefisket i Reisaelven. Nå hadde jeg satt opp teltet, og de lurte på hvor lenge jeg skulle være der. Det er jo god skikk å ikke sette opp teltet der noen andre har slått leir.
Jeg tilbød de straks å sette opp teltet og holde meg med selskap for kvelden. En kald pils dukket frem fra en sekk som takk. Dermed gikk karene til verks. Frem fra skogen dukket en velbrukt presenning og et bord som var snekret på stedet et tidligere år. Presenningen ble spent opp over bordet, og mer ved ble kløyvd for bålet. Snart hadde vi en riktig så trivelig villmarkscamp ved elva.
Reinsgryta i Reisadalen
Etter at leiren var ferdig ble en stor gryte hengt over flammene. Reinskjøtt, potet, løk og grønnsaker ble plassert i gryten og matlukten bredde seg over leiren. Som grunneier ble jeg invitert på middag, og takket kjøttsulten for muligheten til litt variasjon i kosten.
Mens vi ventet på at maten skulle bli ferdig fikk jeg høre historien om reinsoksen som lå og putret i gryta. Året før hadde Asbjørn truffet en same da han var på fisketur. Asbjørn hadde akkurat fått opp en storlaks, og samen var interessert i en byttehandel. De ble enige om å bytte laksen mot tilsvarende vekt med reinskjøtt, før samen tok laksen på ryggen og forsvant opp dalsiden og inn på vidda.
Asbjørn hørte ikke mer fra samen, før han plutselig fikk en telefon en dag han var ute på reise. «Nu e æ på vei med reinen», sa det i andre enden av telefonen. Da han kom hjem fra reisen lå en halv reinsokse ferdig oppstykket i garasjen. 40 kilo med reinskjøtt.
Etter noen flere historier var reinsgryta ferdig og vi kunne sette oss til bords. Måltidet ble opplevelsen jeg alltid vil huske fra turen. Jeg svelget ned det ene feite kjøttstykket etter det andre, og skyldte ned med kokebuljongen.
Ørretvannet
Etter måltidet kom desserten på bordet. Vi ble sittende med en god dram og mange historier til langt på natt. Det endte med at laksefiskerne tipset meg om et hemmelig vann på fjellet.
”Ørretvannet”, ble jeg fortalt, var et av de få vannene i området som huset skikkelig stor og feit ørret. Jeg måtte love å ikke fortelle noen om det hemmelige vannet, før de satte et svakt blyantkryss på kartet ved et lite vann.
*Jeg skrev ikke ned navnene på laksefiskerne så de har dessverre gått i glemmeboken. Navnet Asbjørn er tatt fra fagansvarlig for artikkelen Laksefisker i Store norske leksikon.
Koppen
Artig historie! Du skal se at en post med bilde i Fjellforum gir både svar på navn og enda flere lesere av Tursiden.
🙂
Jan Erik Hansen
Hyggelig at du likte den. Etter en kommentar Bjarne la igjen i går tenkte jeg å prøve å skrive ned noen gamle turminner slik at de ikke bare eksisterer i gamle støvete turdagbøker. Kanskje gjenoppfriske et turminne i uka kan være et passende mål.
Ron Victor
Hei….fin historie.
Bor i Nordreisam og har passert den leirplassen du campet på. Er garantert den fineste leirplassen over Nedrefosshytta.
Er du på fjellforum?
Jeg er Srx…….
Jan Erik Hansen
Var en fin plass å sette opp teltet ja. Flatt, ferdige stranger til ved og passe sus fra elva. Kjenner du til «Ørretvannet»?
Er på Fjellforum. Samme navn som her på bloggen.
Espen S. Andresen
Dette er inspirerende lesning for en voksen kar med gryende friluftsinteresse!
Du skriver fengende og levende, og bildene gir sug etter egne turer.Fortsett sånn!
Jan Erik Hansen
Takk for en hyggelig kommentar:)
Tillerota
Ikke rart du hadde en trivelig kveld med Geir, Jan Iver og Nils Tore 😃
Jan Erik Hansen
Det var en trivelig gjeng jeg traff der inne. Husket ikke navna selv, så om du kjenner de må du hilse. Det ble foresten ørret til middag dagen etter, i akkurat det vannet jeg fikk tips om 🙂