Onsdagene er en innholdsrik dag på Haraldvollen leirskole. Fra morgenen av er det en hektisk dag med taubane, klatring og terrengløp. Leirskoleelvene er også på hesteridning og etter middagen skal de en tur til polarbadet. Selv har jeg ukas korteste dag, og allerede klokka fire er klatreutstyret tilbake i boden og arbeidsdagen er slutt. Da passer det godt med en liten kveldstur for å koble av med fiskestanga ved et stille skogsvann.

Etter en rask middag kjørte jeg derfor et lite stykke opp Dividalen og svingte av mot Dødesvann. Jeg stoppet ved Brennskogtjønna et lite stykke opp i skogen og ruslet ned til vannet.

Vannet lå speilblankt i den plutselige sommervarmen. Isen som dekte det meste av vannet i helga var helt borte, og bare kvitringen fra fuglene var å høre. En perfekt kveld for noen kast med fiskestanga.

Etter en runde rundt vannet uten å kjenne antydning til fisk var jeg tilbake ved start. Jeg så heller ikke noe vak på vannet, så i stedet satte jeg meg ned og bare hørte på lydene i skogen. Den første myggen summet svakt, og jeg lot den suge seg god og mett på hånda.

Jeg ble sittende en time før det var tid for å ta kvelden og sove noen korte timer før en ny dag.