Helga startet som vanlig etter jobb på torsdagskvelden. På vei hjem kjørte jeg en omvei om Sørreisa for å fiske litt i det fine været. Det endte med en torsk på et par kilo, før jeg tok kvelden.

Neste morgen kjørte jeg inn i Dividalen for å se om det går mot isfritt vann i fjellet. Overraskelsen var stor da jeg fikk øye på en stor åpen råk på Brennskogtjørnet ved Dødesvann. Heldigvis hadde jeg med fiskestanga så jeg prøvde med noen kast.

Mens jeg stod der og kastet fikk nordavinden tak i islokket på vannet og satte det i bevegelse. Det var en fascinerende opplevelse å se isen lukke råken og krasje med land. Porøs is sprakk opp i møte med land, og la seg som en iskrans på bredden. Der jeg fem minutter tidligere hadde kastet med sluken var det nå dekt med is, så jeg gikk rundt vannet for å prøve i råken som hadde åpnet seg på motsatt side.

Etter en times tid uten resultat pakket jeg sammen og tok turen videre opp i høyden for å se på snøforholdene. Rundt 400 moh lå det enda godt med råtten snø, så det tar nok enda noen dager før det er fremkommelig på fjellet.

Padletur uten årer

På lørdagen tok jeg på ny med meg fiskestangen for å prøve meg på sjøørreten i Balsfjord. Været hadde snudd fra 22 grader og sol til 8-9 grader og sur nordavind over natten. Det ble en kald og resultatløs tur med stanga, før jeg kjørte om Tamokdalen på vei tilbake.

Da jeg kom til Råvatnet ved Skjold kom jeg på at jeg hadde Ally kanoen til Anders og Kathrine i bilen. Jeg stoppet like godt for å se hvordan det er å montere en Ally. Nede i ene esken så jeg at det lå Flytevester, så med optimistiske tanker om en liten padletur satte jeg i gang med å sortere deler.

Jeg har aldri montert en Ally tidligere, bare sett det gjort, så det ble litt kløing i hodet før jeg fikk lagt ut delene slik det virket logisk å sette de sammen. Akkurat da hadde det gjort seg med bruksanvisning, eller noen som hadde gjort det før. Jeg prøvde likevel.

Etter en liten time hadde jeg fått sammen kanoen. Jeg tok på meg flytevesten, og var klar for en tur på vannet da jeg kom på at det var noe som manglet. Padleåre. Jeg lette en ekstra gang i eskene i håp om å finne en padleåre jeg hadde oversett. Nei da, det eneste jeg fant var monteringsveiledningen jeg hadde trengt en time tidligere.

Jeg vurderte et øyeblikk å hente et par padleårer på leirskolen. Det begynte imidlertid å bli sent, så jeg sa meg fornøyd med et nytt punkt på listen over ting du kan glemme på tur. Ti minutter senere hadde jeg pakket sammen kanoen og lagt den i bilen.