På lørdag viste jeg noen bilder fra fisketurene sist uke til vaktmesteren. Spørsmålet om jeg ville vise han en god plass og gi noen tips lot ikke vente på seg. Med sol og fint vær var jeg ikke vanskelig å be, så etter en konsultasjon med Sehavnivå.no forslo jeg å dra klokka 1800.

Sehavnivå.no er et nyttig verktøy for den som fisker i saltvann. Der kan en finne tidspunkt for når det er flo og fjære, og hvor lavt eller høyt vannet vil stå. Ikke det at fisken bare biter på stigende eller fallende vann, men det har betydning for hvor en velger å fiske akkurat da. Så for å være sikker på at vaktmesteren fikk fisk på kroken ville jeg starte rett etter at vannet begynte å stige. Da viste jeg nøyaktig hvor fisken ville stå.

Fiskelykke

At det også vanket mulighet for en sjøørret eller to gjorde valget av sted enkelt. Så etter en halvtimes kjøring var vi fremme ved fjorden og gikk noen hundre meter fra parkeringen til et nes som stakk 5 meter ut fra strandkanten. Der viste jeg at det dannet seg litt strøm der det gikk over fra grunt til dypt vann.

Fremme på stedet gjorde jeg et kast for å sjekke om seien var på plass. På første kast var det napp, og snart fikk en liten sei friheten tilbake.

Vi var på rett plass. Det tok ikke mange minuttene før den første fine seien på 1,5 kilo lå på land. Det samme gjentok seg på de neste kastene, og snart stod begge med et stort glis om kjeften og fisk på kroken samtidig.

Snart lå det en fin samling sei mellom 1 og 2 kilo på land. Fornøyd med å fiske sei ruslet jeg 50 meter lenger inn til en liten bukt. Der ville nok sjøørreten stå. Etter et par kast var det fast fisk og en liten sjøørret gjorde et lite hopp i lufta.

Nok fikk være nok, så vi pakket sammen stengene, og jeg demonstrerte hvordan en renser fisk. Deretter var det bare å gjøre opp fisken og tenke på hjemveien. Med 10-15 kilo ferdig oppgjort sei i posene var det en fornøyd vaktmester som allerede begynte å tenke på neste tur. Jeg hadde gjort jobben min.