Det store suget etter å kjøre på ski har satt inn. Kombinert med manglende skiføre gjør det noe med rastløsheten. Så etter å ha fått lånt meg en liten bobil, lastet jeg opp og dro på leting etter skiføre.

Før jeg startet opp bilen studerte jeg senorge.no, førerapporter fra rundt om i landet og værmeldingen. Ingen steder pekte seg ut. Tur skulle det bli uansett, så jeg satset på at noe av løssnøen i høyden hadde samlet seg i lesidene, slik at det kunne være mulig å få til noen svinger. Kursen ble satt mot Valdresflye og Jotunheimen.

Valdresflye

Etter en rolig tur gjennom Romsdalen, og via Vågåmo til Valdresflye parkerte jeg for natten litt før bomen der det var nattestengt. I terrenget lå noe snø. Ikke mer enn at lyngtuster stakk frem, men det var snø.

Neste morgen var jeg klar så snart det lysnet. Ute var det imidlertid så som så med sikt. Værmeldingen lovte imidlertid klarvær, og tiltagende vind ut over dagen. Så mens jeg ventet på bedre sikt kjørte jeg over Valdresflye og ned til Beitostølen.

Etterhvert klarnet det opp, så jeg returnerte opp på fjellet for å se om jeg fant en fristende topp. Vinden og snøføyka begynte imidlertid å bli merkbar, og ved Bygdin la jeg merke til flere selvutløste småskred i lesidene. Med andre ord lå valget mellom å gå der forholdene virket ustabile, eller å gå der det var mer lyng enn snø.

Jeg sjekket værmeldingen. Vinden skulle tilta enda mer. Etter å ha vurdert været og forholdene bestemte jeg meg for å komme meg ned i dalen, og heller kjøre til Bjorli. Der var det i det minste mulighet for litt skikjøring i bakkene.

Skidag på Bjorli

Omtrent da jeg kom ned til Vågåmo hørte jeg på radioen at Valdresflye var stengt på grunn av snøskred. Helt greit å droppe turen med slike forhold tenkte jeg, og fortsatte til Bjorli.

Dagen etter kjøpte jeg heiskort for første gang på 3-4 år, og kjørte noen timer i bakkene på Bjorli. Forholdene var knapt akseptable, været skiftene, og kom skiene utenfor sålen av kunstsnø ble det en ny ripe eller to. Gliset ble imidlertid breiere og breiere så snart det var snø under siene igjen, og sesongen endelig var i gang.