Jeg kikket ut vinduet før jeg skulle rydde bilen og pakke for å reise nordover i morgen. Men det var ikke til å unngå å se at fjorden lå speilblank. Det er jo viktig å bevege kroppen litt før en lang biltur, og litt frisk luft har aldri skadet, tenkte jeg.

Fluestanga lå allerede i bilen, så det tok ikke mange minutter før jeg var nede ved fjorden. Den lå fortsatt speilblank, bare avbrutt av noen forsiktige vakringer. Fisk?

Etter uker uten å kjenne så mye som et napp var jeg usikker på om det kunne være fisk som vaket. Mens jeg monterte fluestanga fulgte jeg med, og fikk se et par ryggfinner som viste seg forsiktig i overflaten. Fisk!

Fisken vaket imidlertid utenfor rekkevidde, så jeg fulgte den langs land. Bare et par ganger kom den innenfor kastehold. Det var nok. Flua landet en halv meter fra siste vak, og et sekund senere tok fisken.

Størrelsen var ikke mye å skryte av, så fisken slapp å havne foran kamera før den fikk svømme videre. Men beskjeden størrelse til tross, jaggu var det morsomt å endelig se vakende fisk igjen.