Etter noen rolige dager på Nord-Vestlandet benyttet jeg en pause i regnværet til å ta en luftetur med fluestanga. Turen gikk til en av de faster plassene ved fjorden, for å se om det fortsatt var et par sjøørreter i fjorden.

Vel fremme ved fjorden kikket jeg ned i flueboksen. Valget var selvsagt. Det måtte bli en vaskebjørn fremst på fortommen. Den flua gir ofte fangst på Nord-vestlandet, mens i Troms er det sjeldent jeg har fått noe på den.

Siden det var godt over en måned siden sist jeg hadde fluestanga fremme gjorde jeg et kort kast og lot flua ligge i vannet mens jeg sjekket at det ikke var floker på snøret. I det jeg skulle til å dra inn for å gjøre mitt første skikkelige kast kjente jeg at det allerede var fast fisk. En liten sjøørret på et par hekto, som bare ventet på en mulighet til å bite på kroken.

Jeg satte fisken tilbake og gjorde et nytt kast. På ny var det fast fisk. Sjøørreten var tydeligvis overbegeistret over at det endelig kom noen og kastet ut en flue til den.

På en liten time hadde jeg et tosifret antall fisk på land. Alle rundt, eller litt under minstemålet. Største fisken var kanskje en halvkilo. Jeg satte ut alle fiskene, og reiste hjem for å fortsette å gjøre ting klart for en lang skivinter.