Jeg har kjøpt meg nye ski. Så det er ikke annet å vente enn at jeg er rastløs mens regn, sludd og snø regjerer i lufta. Likevel, med en temperatur så vidt på pluss siden og respektable mengder regn er det håp om skiføre i høyden. Så når værmeldingen viste en mulighet for et lite pusterom mellom bygene var jeg raskt til å pakke sekken.

Nye ski

Etter mange års trofast tjeneste hadde de gamle Line Prophet 115 skia sett bedre dager. Et par ski som flyter bra i løssnøen, og ligger som et lokomotiv på skinner gjennom fokksnø og hardt føre. Jeg likte de gamle skia, men fulle av riper og med en sprekk rett foran ene bindingen var det tid for å bytte.

Så etter en tur i tenkeboksen hadde jeg bestemt meg. Et par ski der kjøreegenskapene ikke var prioritert bort til fordel for 5 minutter kortere tur på vei opp. Jeg skulle ha et par Line Sick Day 114. Litt lettere, passe lekne og like breie som gamleskia. Turen gikk til Oppdal for en handletur hos VPG. Og mens bindingene ble montert fikk jeg blokka den høyre skiskoen litt også. Super service!

Et pusterom mellom stormbygene

Nå stod skia på kontoret og ropte etter snø. Så da værmeldingen viste en mulighet for å komme seg til fjells var jeg rask til å pakke de i bilen. I tilfelle det skulle være litt begrenset med snø, tok jeg med gamleskia som backup. Første turen på nye ski skal tross alt ikke være over gress og lyng.

Etter å ha betalt bomavgiften på Trolltindveien, og kommet over tregrensa ble det lettere å bedømme skiforholdene. Gress og lyng stakk opp over 10-15 cm med våt og tung snø. Lenger opp så det ut til å være mulighet for noen svinger mellom steinene som stakk opp.

Samtidig med meg kom det også to andre som hadde tanker om å prøve skia. Jeg valgte de gode gamle skia og fikk på fellene.

I starten snirklet sporet seg mellom tuer og kratt, før det ble mer og mer snø under skia. I det stigningen startet tok de to andre en liten stopp, mens jeg fortsatte oppover på litt bedre snø. Hele veien vurderte jeg hvor det ville være best å kjøre ned, og endte opp med å gå lenger sør enn normalruta opp. Der så det ut til at sørvesten hadde latt snøen ligge litt mer i ro.

Nedkjøring i ”White Out” forhold

Etterhvert som jeg kom høyere opp mot ryggen begynte det å snø og blåse mer. Sikten kan best beskrives som begrenset. Med begrenset sikt så jeg ingen grunn til å gå helt opp til toppen. Så litt under der ryggen mot toppen begynner, fant jeg meg ly bak en stor stein på 1150 meters høyde.

Etter en kort pause tok jeg av fellene og fant frem skibrillene.

Føret som ventet meg var skiftende. Akkurat det gamleskia er best på. Først 50 høydemeter med løs puddersnø, så 100 høydemeter med myk fokksnø, før et part med litt hardere fokksnø, og deretter myk snø hele veien mellom tuene ned til bilen. Totalt 700 høydemeter.

Mens jeg kjørte hjem kjente jeg at turen ikke hadde hjulpet noe mot rastløsheten. De nye Sick Day skia  lå fortsatt ubrukt bak i bilen.