Noe av det mest spennende med å fiske sjøørret er å kaste på vakende fisk, og se plogbølgen reise seg bak kroken. I løpet av en brøkdel av et sekund må du bestemme deg for om du skal dra fortere, eller gjøre en bråstopp. Jeg valgte å dra raskere inn.

Det har som vanlig blitt et par tre turer med fiskestanga denne uka. Fellestrekket er at temperaturen i nord har økt litt, slik at i stedet for å ende opp med neglesprett har det vært behagelig å brette opp ermene. Solbrille på.

Aktiviteten i fjordene i Troms er også i ferd med å øke. Endelig er det mulig å kaste på vakende fisk i stedet for å kaste i blinde.

På en av turene fikk jeg se en grov og mørk rygg snu seg i overflaten. 4-5 meter ut fra land vaket en stor fisk. Noen sekunder senere var jeg borte der fisken vaket og kastet ut midt i vakringene.

Jeg hadde ikke sveivet mange meter før en stor plogbølge reiste seg bak sluken. Typisk sjøørret som følger etter sluken. I slike situasjoner er det to alternativ for å trigge fisken til å ta. Enten øke farten slik at den tror byttet prøver å stikke av, eller å gjøre en liten bråstopp i håp om at det gjør susen.

Jeg bruker nesten alltid å øke farten noen meter, og om ikke fisken tar da gjør jeg en liten bråstopp et halvt sekund. Så jeg økte farten, og så fisken øke farten og holde samme avstand. I det jeg gjorden en liten bråstopp svingte bølgen 90 grader vekk fra sluken.

Neste kastet var kort og i retning dit fisken forsvant. Den tok nesten umiddelbart i det sluken landet. I det jeg gjorde tilslag så jeg fisken snu seg i overflaten og hørte snellebremsen jobbe mens fisken satte kursen mot dypere vann. Tunge rolige drag som søkte ned mot bunn. Helt ulikt sjøørret.

I det fisken er et par meter fra land får jeg se en torsk på 3-4 kilo. En torsk som vaket på grunt vann, fulgte etter sluken i overflaten og tydeligvis trodde den var sjøørret. Det samme skjedde tre ganger til før jeg byttet plass.