Høsten kommer fort i Nord-Norge. Etter måneder med lyst hele døgnet, tar det bare et par uker før naturen skifter farge og natta er mørk. På slike netter frister det å ligge på en fjelltopp og se nordlyset danse.

Høsten er kort og det er mange turer som frister. I helga måtte jeg velge mellom tre alternativ, som alle fristet like mye. Jeg kunne pakke kanoen for en helgetur ned Målselva nå når sjøørretsesongen går mot slutten. Jeg kunne putte packraften i sekken og se hvor lang det er mulig å padle på Skakterelva, eller jeg kunne finne en teltplass ved et lite vann og se om nordlyset ville vise seg på himmelen. Jeg valgte det siste.

Oppe på Habafjellet er det flere små vann med fisk. At det ikke er så langt å gå fristet også, men jeg glemte at det er 700 seige høydemeter til toppen. Så med telt i sekken og fiskestanga i hånda startet jeg på stigningen.

Det tok et par timer før jeg var oppe, inkludert en stopp ved et lite tjern for å se om det var noe annet enn småfisk som var bitevillig. Småørreten nappet villig på sluken, men den eneste som greide å bite over kroken var en liten tass på et par hekto.

Nordlysnatt

Fremme ved vannet der jeg tenkte å sette opp teltet lot en røye på 400g seg lure av sluken på første kast. Mer fiske rakk jeg ikke, for mørket kom brått. Så snart teltet var oppe måtte lykta frem, og jeg kom på at det var lenge siden sist den var blitt brukt. Selvsagt hadde jeg glemt å skifte batteri. Det holdt akkurat til et svakt lys, og ute lyste månen opp.

Mens jeg fikset middag klarnet himmelen helt opp, og et svakt slør av nordlys viste seg uten for åpningen. Etterhvert tok det seg opp, og nordlyset utkonkurrerte månen som lyste skarpt. Kameraet ble funnet frem for høstens første nordlysbilder, før jeg la meg i teltet, kikket ut på natta og gjorde ingenting.

En varm høstdag

Etter en natt hvor temperaturen akkurat holdt seg over frysepunktet beholdt jeg ullundertøyet og dunjakka på da tok med sekken for en dagstur neste morgen. Det tok imidlertid ikke mange timene før temperaturen skjøt i været. Først måtte dunjakka av, så stillongsen, så skalljakka, så ullskjorta.

Snart ruslet jeg i kortermer mellom vannene oppe på fjellet for å se hvor det var fisk. Først ut på ettermiddagen var jeg tilbake til teltet. Da hadde det blitt mange ørreter, men røya var umulig. Selv om den vaket villig, var det ikke noe i slukboksen som kunne lure den. Alt ble prøvd. Fra 6 grams spinnere til tunge sildesluker.

Omsider ble teltet pakket og kursen satt hjemover, mens temperaturen sank like raskt som jeg gikk ned fra fjellet. Høsten er fin slik. Kalde netter, varme dager, farger som forandrer seg for hver dag og luft som blir klarere og klarer.