Etter et par milde dager ville vinteren vise seg frem litt i helga. Det laver ned med store flokser. Da var det frem med trugene for en liten tur i skogen.

Trugeturen viste seg å være akkurat det jeg trengte for å myke opp ryggen litt etter at den har kranglet noen uker. Prolapsene i korsryggen gjør at jeg er avhengig av daglig aktivitet for å holde den noenlunde i funksjon. På truger i djupsnøen fikk jeg så absolutt bevegd meg, med høye kneløft og lett vaggende gange.

Så nå vet jeg hva som er medisinen de neste dagene: Trugetur i skogen, tas tre ganger daglig 🙂