April er måneden fiskefeberen våkner i Troms. Gjerne mange uker før det er fisk i fjorden. Likevel, så lenge det er en kork i vannet er det håp. Så med en mild onsdag ble det fisketur denne uka også.

Det er tanken på årets sjøørretsesong som begynner å gjøre seg gjeldene. Godt hjulpet av bilder på FB fra lenger sør i landet. Der er det gjerne en gang i mars eller tidlig april at sjøørreteventyret starter. I Troms er det en gang i slutten av april eller tidlig mai det begynner å bli skikkelig liv. Beste tiden er fra midten av mai og ut juni.

Så i starten av april er ikke håpet det største. Men jeg har fått sjøørret 1. april tidligere, og persen er fra en aprildag det også. Det var en kubbe som ikke hadde vært i elva på vinteren.

Eneste måten å finne ut om det er fisk i fjorden er som kjent å dra ned og prøve. Så jeg pakket sekken og tok med utstyr for både sjøørret og tyngre fiske. Siden det ligger omtrent en meter med tung råtten snø mellom parkeringen og fjæresteinene tok jeg også med truger.  

Det viste seg at jeg bommet totalt på flo og fjære i dag. Akkurat det visste jeg egentlig fra før, men siden det var 4-5 grader og antydning til sol bak skysløret, og meldinger om sludd og snø senere på dagen fikk det bare være full flo da jeg startet.

Etter noen hundre meter langs land så jeg fisk som var oppe i overflaten. Det var nok til at pulsen steg litt. Sjøørret? Men nei, det viste seg fort at det var småsei – grønnspor – som gikk langs land. Ikke større enn at den var egnet som agnfisk.

Så mens jeg kastet med sjøørretstanga kastet jeg ut en agnkrok med en seibit i håp om at noe større skulle bite på. Noe det også gjorde. Først var agnet vekk da jeg dro opp for å sjekke (uten at jeg hadde registrert napp). Så var det noe som prøvde å stikke av med småseien mens jeg stod ved stanga. Men å ta skikkelig ville ikke fisken.

Dermed blir det ikke noen fangstrapport fra dagen. Men neste tur, da blir det sjøørret, kanskje.