Tidligere i uka foreslo Cato å teste løypene til Reistadløpet dagen før selve løpet. Blå himmel og sol hele dagen fristet han med. Ikke hadde jeg ski. Det er fem år siden sist jeg gikk på løype ski. Jeg var skeptisk.
Da Cato foreslo å ta turen fra Setermoen til Rustahøgda på tirsdagen var jeg skeptisk. Ikke fordi det er langt. Mest at det er fem år siden sist jeg hadde løypeski på beina, og ikke fristet det med et uoppmerksomt glipptak ute i løypene og transport ned på kjelke.
Men i bakhodet var det en stemme som sa «Høres ut som en god ide, det gjør vi». Dermed endte det med at stemmen i bakhodet lurte meg til å si at det blir tur, med forbehold om å prøve opp fra Setermoen, og så heller snu om det ikke går.


Fredagen kom, og Cato stilte opp med sko og ski. Felleski. Egentlig helt perfekt, siden jeg har vurdert å kjøpe felleski om det dukker opp et knakende godt tilbud nå i vår. Troen på spikerfeste var på plass og humøret på topp da vi starte.
Kilometer med fiskebein
Troen på felleski fikk sin første knekk opp bakkene fra Setermoen. Feller på løypeski er ikke det samme som feller på toppturski for å si det slik. Du er nødt til å ha et bra fraspark for at fellene skal sitte, og bakkene opp fra Setermoen er bratte. Så det ble noen kilometer med fiskebein.


Etter halvannen time hadde vi første kaffepause. Vi hadde tross alt ikke startnummer, så det var planlagt med noen stopp i sola. God tid og en lang dag på fjellet.
Slik fortsatte dagen. Fiskebein i de bratte bakkene, litt dårlig glid på flatene og ellers drømmeforhold på fjellet. Det ble enda en kaffe- og matpause før vi var fremme ved Kampenhytta og halveis. Der ble det selvsagt også en stopp i solveggen, og plutselig var vi bakgrunnsfyll for et NRK intervju.
Timene gikk, og løypemerkingen viste at vi stadig nærmet oss Rustahøgda. Etter nesten seks timer ploget vi ned de siste bakkene til stadion på.



30,5 kilometer på 5 timer og 50 minutter viste treningsappen på mobilen. Skal tro om noen i eliteklassen slår oss på antall kaffepauser i morgen…
Legg igjen en kommentar