Det har blitt noen turer etter sjøørret de siste ukene. En av disse turene var på lørdag for en uke siden. En skikkelig kald, grå og vindfull dag det egentlig ikke fristet å dra på tur. Men plutselig stod jeg likevel nede ved fjorden og kastet sluken i retning et sjøørretvak.

Det blir gjerne mange turer og lite tid til å skrive når sjøørreten begynner å bli småfeit, og fiskefeberen setter inn på denne tiden av året. Så når det var regn i lufta og termometeret viste 5-6 grader tenkte jeg å skrive om turene tidligere i uka. Det gikk selvsagt som det har gått så mange ganger tidligere. Jeg satte meg foran EDB maskina, tenkte tilbake på et par spreke sjøørreter som lot seg lure av sluken, og før jeg hadde tenkt tanken ferdig stod jeg igjen nede ved fjorden.

Der blåste det friskt fra Sør-vest, og jeg holdt nesten på å blåse på sjøen da jeg dumdristig stilte meg på en stein. En noe tryggere plass mer i le ble valgt, og hetta trukket godt over hodet.

Med 5-6 grader i lufta, regn og vind hadde jeg kledd meg bra. Ullundertøy, fleecejakke, varmejakke og Goretex ytterst. Men det ble fort tydelig at jeg hadde glemt hansker. Så å bytte sluk ble et prosjekt som innebar 5 minutter med hendene i lomma før jeg greide å åpne hempa.

Heldigvis slapp jeg å bytte sluk ofte. For denne dagen var det møresilda sjøørreten ville ha. Fire fine sjøørreter lot seg lure av sluken før negelbett og fornuft vant over fiskefeberen. Da var fingrene så kalde at jeg ikke greide å bruke kniven på en trygg måte. De to kilosfiskene jeg hadde tatt på land fikk bli med hjem for å bli sløyd.

Tilbake i bilen skrudde jeg varmeapparat og setevarme på fullt før jeg tok tak i rattet. Omsider kom varmen tilbake i fingrene, fisken ble sløyd på kjekkenbenken, og naboen i kjelleren fikk den ene. I bytte fikk jeg en flaske kald drikke som tilbehør for den som endte på egen middagstalerken. Et bytte som forhåpentligvis falt like godt i smak i begge etasjer 🙂