Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark har mye spennende fiske å by på. Krystallklare fjellvann med ørret, omkranset av høye fjell. Vakkert på en finværsdag, og ganske så utrivelig i tåke, regn og vind. Så jeg kikket en ekstra gang på værmeldingen, og tok sekken på ryggen så snart det klarnet opp for noen dager. 

De gode vannene i Sunndalsfjella ligger gjerne fra 1000 meters høyde og oppover. Der ligger gjerne isen til langt ut på sommeren, så jeg planla å gå fra Torbudalen til Skarvedalsvatna (ca. 1000 moh) første dagen. Så det bra ut høyere i fjellet var tanken å gå opp til Skrammeldalsvatna som ligger litt høyere i fjella. Den planen holdt i 5 kilometer.

På forhånd hadde jeg sett på webkameraet i Torbudalen at isen gikk der for noen uker siden. Da regnet jeg med at det også ville være isfritt i Skarvedalen. Så på turen opp Aursjøveien fra Sunndalsøra var humøret på topp. Endelig skulle jeg på tur i Sunndalsfjella igjen.

Skarvedalsvatna

Bilen ble parkert i enden av sideveien til Purktjønna. Derfra er det en drøy time å gå til nedre Skarvedalsvatnet. Bare noen snøfonner lå igjen i terrenget i starten, og tempoet var bra innover fjellet. Snart kom jeg over kanten, og kunne se første mål.

Jeg trodde nesten ikke mine egne øyne. Det lå is på hele vannet, bortsett fra en åpen råk ved inn- og utos. Isfiskeforhold langt ut i juli. Dermed var ikke planen om å gå videre opp til Skrammeldalsvatna mye å samle på. I stedet gikk jeg til det lille åpne partiet i elva mellom vatna og satte opp teltet der.

På kvelden ble det mer turliv enn fiske, selv om jeg selvsagt prøvde none halvhjertede kast med sluken. 

Rundtjønna i Torbudalen

Neste dag pakket jeg sammen og ruslet tilbake mot Torbudalen. Der var det isfritt på alle småvann langs veien, så jeg tok turen til Rundtjønna. Et lite vann som har rykte på seg for å ha fin ørret. Gamle rykter, riktignok. 

Etter noen kast og litt smånapp var det fast fisk. En liten ørret på knapt 2 hekto lot seg lure av en blank sluk. Noen kast senere kom nok en liten tass på land. Ellers så nappet det titt og ofte i sluken, uten av småfisken greide å bite over kroken.

Rundtjønnet virket mer som et typisk småfiskvann, enn et sted der det er litt størrelse på fisken. Kanskje er det større fisk der, selv om alt jeg så var småfisk. Mye småfisk.

Med is på fjellvatna og småfisk i Torbudalen ble turen avsluttet, og kursen satt tilbake til ferie og sjøfiske på Nord-Vestlandet.