Med godværsmeldinger og håp om isfritt vann ble sekken pakket for en telttur øst I Øvre Dividal Nasjonalpark. Tilbake til Garasjavri, der myggen surret og røya ventet på sluken min.

Jeg hadde enda ikke bestemt meg for hvor jeg skulle legge ruta da jeg kjørte inn Dividalen.  Valget stod mellom å gå opp Høgskardet til Sandelvvatnet eller å gå opp ved Kvennelva til Garasjavri.

Inne ved start for turen opp Høgskardet stoppet jeg for å ta en avgjørelse. Ved parkeringen var det fullt av biler, og i minnet husket jeg en tur fra 2014. Da gikk jeg opp til Høgskardvatnet, full av optimisme og med fiskestanga i hånda. Da var jeg «ny i nord», det var 1. juli, og jeg hadde ikke tenkt tanken på at det kunne være is enda. Ved Høgskardvatnet var det islagt og knapt en meter åpen råk ved land. Ute på isen stod en kar og pilket. Jeg spiste matpakka, gikk ned fra fjellet, pakket bilen og kjørte sørover neste morgen.

Jeg tok sekken på ryggen, og la den tilbake i bilen. Det fristet ikke å gjenta opplevelsen fra 2014, så dermed ble det bestemt å gå opp på østsida av dalen ved Kvennelva.

Fiskeløse vann

Ruta ble ikke lagt direkte til Garasjavri. I stedet gikk jeg til tre vann som ligger noen kilometer lenger nord. Området ligger slik til at det burde være fisk i vatna, men jeg har ikke sett vak der, eller hørt noen få fisk der.  Jeg klarer likevel ikke helt å avskrive de som fisketomme, så første natta fikk bli ved det største av de navnløse vatna.

Da jeg nærmet meg stilnet vinden, og vannflata lå speilblank. Fra høyden ble jeg stående og speide etter livstegn. Ikke så mye som et enslig lite vak viste seg. Håpet om fangst var med andre ord ikke det største, men innsats med fiskestanga skulle det bli.

Det ble en runde rundt to av vatna på kvelden, uten å merke noe livstegn. Neste morgen gjentok det samme seg. Utallige sluker ble prøvd, uten noe tegn til fisk. Det fikk holde for denne gangen. Om vatna er fisketomme eller ikke vet jeg ikke enda.

Garasjavri

Sulten på å kjenne fisk på kroken gikk jeg noen kilometer lenger sør til Garasjavri og fant en teltplass. Der er det i vertfall fisk, og det a var flere med telt langs vatnet.

Etter at teltet var oppe tok det ikke lang tid før det var fisk på kroken. En røye på 300 gram fikk æren av å bli første fisk på land. Den fikk snart følge av to til, der største var halvkiloen. Snart lå jeg mett og fornøyd i teltet og duppet av for en kort ettermiddagslur.

Ut på kvelden stilnet vinden, og da ble det fart på både fisk og mygg. Fisken vaket og myggen suste i lufta så det var knapt snellebremsen greide å overdøve den. Det var bare å dra myggnettet godt over hodet, og kaste på vakende fisk. 11 røyer endte raskt på land. Et pent knippe på 3-5 hekto ble pakket ned i en pose og lagt i en snøfonn over natta.

Med godt bett ble det en kort fiskeøkt før jeg var fornøyd. I stedet satte jeg meg i teltåpningen, kokte litt kaffe og så på at fisken vaket i kveldssola over speilblankt vann.

Tidlig morgen

Ikke før hadde jeg duppet av i teltet, så våknet jeg svett og klam. Klokka nærmet seg 0400, og sola stekte allerede på teltduken. Liggende uten sovepose duppet jeg av litt til, før jeg et par timer senere måtte krype under liggeunderlaget. Teltbunnen var god og kjølig, så enda et par timer gikk før det var slutt.

Med liggeunderlaget satt opp som skygge ble morgenkaffen kokt, før jeg pakket sammen sakene for å begynne på returen. Helt til slutt ble fisken gravd frem fra snøen og puttet i sekken. Så var det bare å ta myggnett over hodet og begynne på bakkene opp fra Garasjavri.