Tannverk på tur er kjedelig. Omtrent like kjedelig som tannverk når en ikke er på tur. Etter at en bit knakk av en tann litt tidligere på turen, er det ikke lenger mulig å ignorere tannverket.

De siste dagene har jeg våknet flere ganger om natta. En ibux og paracet, vente en halv time, og så sove noen timer til. Slik kan det ikke fortsette resten av turen.

Jeg blir derfor enig med Geir om at vi går til Sitas, og så tar en tur ned til Narvik for å kjøpe ny tann.

På turen mellom Pauro og Sitas, er kartet relativt unøyaktig, for å si det forsiktig. Et sted går den så mye som en kilometer lenger øst, på motsatt side av høyden den er tegnet inn. Dette viser både kartet, og GPSen, så det er ikke våre orienteringssevner som er mangelfulle.

Etterhvert er vi fremme ved Baugeelva, og skal krysse enda en av de spinkle hengebroene. Geir mente jeg overdreven når jeg beskrev mine tidligere kryssinger…

Først spaserer Geir bekymringsløst over. Så er det min tur. «Oppmuntret» av å ha tilskuer, forsøker jeg å puste rolig og gå sakte og elegant over broen. Det fungerer i fire meter. Da er rekkverket for spinkelt, og jeg gjør knefall for broen.

Geir ler godt på andre siden, finner frem kameraet og løper rundt og tar bilder mens jeg krabber over. Så om noen tror jeg bare skriver overdrivelser, og dårlig humor, er det bare å spørre Geir. (Vel, noen overdrivelser og sær humor er det vel mulig å finne på bloggen, jeg skal være den første til å innrømme det.)

Utpå ettermiddagen er vi fremme ved Sitas etter 23 km. Akkurat det som er oppgitt i turbeskrivelsen!