I slutten av mars hadde jeg avskrevet vinteren, og var klar for å pakke vekk ski og vinterutstyr. Så kom påska…

Nesten hver morgen i løpet av påska våkent jeg med snørekord utenfor huset. Og det fortsatte.

Facebook flommet over av syting om hagemøbler som snødde ned, og biler som ikke var skodd for en ny vinter. Bortsett fra Jan Olav, som klappet seg på baklomma og avskrev påskeferien. Det var gode tider for brøytesjåfører. Og skikjørere.

De fleste dagene hang skyene lavt, og sikten var heller fraværende, så det ble med snømåking og rastløs sjekking av Yr. Når blir det et lite vindu slik at en kommer seg til topps for egen maskin?

Omsider åpnet værgudene teppet, og scenen var klar for en forestilling i skiglede. Dessverre er det ikke alltid like lett å knipse bilder, mens en kjører på ski, så leseren får bruke fantasien.

Nå er imidlertid vinteren forbi, tror jeg. Sekken er pakket, bilen har full tank og Ipoden er lastet full av Dirtbag Diaries podcaster. Egentlig skulle jeg innledet klatresesongen med en tur sørover langs kysten for å prøve ut klippene på Bømlo sammen med Daniel. Dessverre ser det ut til at jeg må få fikset på høyrefoten i stedet.

Etter siste skitur har den mellomste tåa og naboen vært nummen, foten smertefull og ting kjennes ikke helt riktig ut. Det er rett og slett umulig å ha sko på beina. Forhåpentligvis finner ortopeden ut av hva som kan gjøres.