Månen blander sitt hvite lys med solnedgangen i det jeg pakker svartkjelen i sekken. Snart er den korte høstdagen over, og stjernene kommer frem. Med hodelykt er det likevel enkelt å finne frem.

Høstkveld.

Jeg blir sittende noen timer, bare avbrutt av enkelte turer for å hente mer ved til bålet, eller for å fylle koppen med dampende krutt fra svartkjelen. Det ser ut til å bli frost i natt.

Lurer på hvor mange ganger jeg har sittet slik. Med bålet brennende lystig. I vinternetter og lyse sommerkvelder. Jeg tenker tilbake på gamle turminner, og gleder meg til neste tur.

På tur tilbake nikker jeg til månen, og takker for turen. Er det skyfritt så ses vi igjen om noen dager. Da er det fullmåne.