Forholdene for turliv har vært perfekte de siste ukene. Mildværet i november har blitt avløst av klar himmel og barfrost. Da er det lett å putte tanker om julegavekjøp og husvask i bakhodet, og heller komme seg ut i de korte desemberdagene.
Det er imidlertid ikke mulig å sitte i ro når desembersola skinner, så jeg bestemte meg for en rolig tur til Klempertåsen. Det gikk som det måtte gå. Så snart jeg får på meg fjellskoene og starter på første motbakke, blir jeg som en elghund på los. Raskt glemte jeg alle formaninger om å ta det rolig, og lot iveren ta overhånd.
Det er rett og slett ikke lett å skynde seg langsomt, så etter turen måtte jeg pålegge meg selv turforbud en liten uke.
Ja hva er vel livet uten tur:)) En så absolutt flott blogg du har:))
Med ønske om en fin turjul videre:)))
Takk for hyggelig kommentar om bloggen:)
Må nok desverre vente til påske før jeg kan nyte turlivet igjen, men satser på å ta det igjen med et stort glis og nybegynnerglede ut over våren.