Etter å ha støtt på spor, og gått opp rype på nesten alle turer i det siste ble jeg fristet til å ta med hagla på dagens tur på Mauken.

Jeg har liten erfaring (les ingen) med vinterjakt, så jeg lurte litt på hvordan jeg skulle få med meg hagla. På høsten går jeg alltid med hagla i hendene og har ikke våpenreim. Det er litt upraktisk på vinteren om en vil bruke staver opp de bratteste bakkene.

Før jeg kunne starte turen måtte jeg derfor skaffe en våpenreim. Eller, improvisere en våpenreim av det jeg fant i boden. Det er ikke den ting man ikke kan fikse med litt godt tau og duct tape.

Etter en natt med lett snø og mye vind var det enkelt å finne de første tegnene etter rype i sporsnøen. Som den fjellets fugl rypa er hadde den klokelig gravd seg ned når været stod på som verst i natt. Dermed kunne jeg se hvordan rypa hadde gravd seg ut av dokken, før den spaserte rundt mellom avblåste flekker.

Jeg fulgte sporene opp en skråning der snøen ikke hadde funnet feste på skaresnøen. Skaresnø og fjellski kan være en bråkete kombinasjon. Akkurat i det stålkantene skrapte skrensende på en isete flekk fløy tre ryper opp like bak noen steiner. Akkurat utenfor skuddhold.

Ikke mange høydemetrene senere var jeg ferdig med stigningen, og bikket opp på vidden. Jeg hadde ikke gått mange minuttene før jeg så de første reinsgeviret dukke opp bak en liten høyde. Jeg begynner etter hvert å bli godt kjent med den lokale reinsflokken, og hver gang jeg kommer opp på fjellet kommer de ruslende for å se om jeg har med noe spisende.

Snart ruslet seks dyr foran meg og skremte opp det som måtte være av rype. Jeg prøvde å få de til å forstå hvordan dette med rypejakt fungerte. Forklarte om stand og når de skulle ta opp fuglene og apport og slikt. Til ingen nytte. Det nytter rett og slett ikke med jaktrein når dyra ikke tar stand, men bare tar opp rype utenfor skuddhold.

Etter hvert fikk jeg rundet dyra i en stor sving og kom meg foran. Da gikk det ikke lang tid før de kom etter i sporet, og fulgte meg helt til toppen av Myrefjellet (733 moh). Mens jeg tok en pause ved varden kom et av reinsdyra helt bort og ville smake på fellene mine.

Mens jeg fikk fått påfyll med kaffe og kvikklunsj begynte det å skye til fra sør-øst, og lyset ble flatere og flatere. Dagslyset begynte også å ta slutt, så jeg tok av fellene, slengte hagla på ryggen og gledet meg til utforkjøringen ned fra fjellet.

I første bakken satte jeg en perfekt telemarksving på skaren, og skremte samtidig opp 8 ryper like foran meg. Ikke mange svingene senere lettet 9 fugler 50 meter foran meg. Jeg lot fuglene fly.

Det er rett og slett ikke lett å både kjøre telemarksvinger på fjellski ned en skaredekt fjellside, og samtidig få opp hagla når fuglene flyr.

Dermed endte mitt første forsøk på vinterjakt uten rype i sekken. Jeg så imidlertid mye fugl i fjellet, så nå får jeg bare håpe Cato kan gi meg et lynkurs i rypejakt på vinteren. For eksempel hvordan unngå at levenet av ski mot skare skremmer opp rypa lenge før jeg er på skuddhold.