Helga og vinterferien i nord ble innledet med en liten jakttur sammen med Cato. Vi ble enige om å prøve oss på sørsiden av dalen, slik at jeg fikk sett et nytt terreng.

Etter de siste dagenes mildvær hadde det kommet en cm med sporsnø over speilholke og overraskende issvuller på fjellet. På et vis fikk vi karret oss opp skøytebanen av en skogsvei, og etter en liten lunsj fortsatte vi til fots over tregrensen.

Det ble en fin luftetur, med sporadiske fall da foten, til stadig like stor overraskelse, ble plassert på en isflekk. Underveis var det bare Cato som gikk opp en enslig rype. Ellers var det ikke mye som forstyrret oss på turen.

Etter hvert var vi tilbake ved skiene, og kunne starte på den halsbrekkende turen ned fra fjellet. Først gjennombruddsskare i skogen: «Er det vedhugst du driv med?», ropte Cato spydig opp til meg da en 5 cm tykk bjørk knakk som en fyrstikk, med påfølgende nærstudie av snøen. Et øyeblikk senere var det Cato som lagde fartsdump i sporet. Før stålisen overtok ned skogsveien.

Alle plogemuskler var oppbrukt da vi var tilbake ved bilen drøye fem timer etter starten.