Jeg skulle bare, f.eks. gå ut med søpla, så jeg tok med fiskestanga. For når jeg er nede ved søppeldunken har jeg tross alt tilbakelagt halvparten av de to minuttene det tar å gå ned til Målselva.

Da Målselva åpnet for sesongen i vår sa Cato ”Du får sende et bilde av fisken”. Det ble ikke fisk på første kastet i elva, eller det neste. Men etterhvert som sesongen begynner å gå mot slutten har det blitt noen bildemeldinger. Mange av de med innledningen ”Jeg skulle bare…”.

Setningen kan på mange måter oppsummere tilnærmingen min til laksefiske. Jeg har ikke tålmodighet til å stå time etter time ved elva i håp om at en laks kommer svømmende tilfeldig forbi. I stedet satser jeg på å ha stanga klar, og rusle ned til elva for noen kast en gang eller to om dagen. Det kan være for å tømme hodet etter jobb, ta en pause fra å skrive dette blogginnlegget, når jeg går ut med søpla, eller noe annet helt hverdagslig.

Og etterhvert har taktikken gitt resultater. Mens elva var åpen for laksefiske ble det noen smålaks og fire vinterstøinger (som ble satt ut). Etter at laksesesongen var over har det rett som det er blitt med en sjøørret opp fra elva etter lufteturen. Og de gangene det ikke har blitt napp har jeg i stedet satt på en tørrflue, og fisket en harr eller to.

Her er et lite representativt utvalg av de meldingene som har tikket inn på mobilen til min gode kollega Cato i løpet av sesongen:

Jeg skulle bare gå ut med søpla

Så jeg tok med fluestanga. Helt uten forvarsel glefste en laks på 2,1 kg over flua. Så pliktoppfyllende sendte jeg bilde til Cato: ”Jeg skulle bare…”

Jeg skulle bare ha en liten pause

Her om dagen holdt jeg på å redigere Bilder etter turen i Kvænangen. Etter å ha sett gjennom, sortert og valgt de som skulle bli med i historien, måtte jeg ha en liten pause. Så jeg tok med fiskestanga.

Litt frisk luft, og en halv time etterpå kunne jeg oppdatere Cato med bilde av en feit sjøørret og ”Jeg skulle bare ta en liten pause, så jeg tok med fiskestanga.

Jeg skulle bare padle en tur med kanoen

Jeg fikk lyst til å padle kano, så jeg tok med fiskestanga. Litt oppover elva, så la jeg kanoen inntil land og gjorde et par kast. Snart lå en liten sjøørret i bunn av kanoen.

Jeg skulle bare kløyve litt ved

På tirsdager er vi på kanotur med leirskoleelevene, så mandagen etter jobb gikk jeg ned til naustet for å kløyve litt ved. Så jeg tok med fluestanga. Det endte med sjøørret til middag.

Jeg skulle bare ha litt frisk luft

Etter arbeid på mandager passer det fint å rusle ned til elva mens Cato har informasjonsmøte for ukas elever. Litt frisk luft, og så bruker fisken å være bitevillig klokka halv sju på mandager har det vist seg.

Ikke lenge etter fikk Cato et bilde av en sjøørret han kunne vise til elevene. Da blir det gjerne god motivasjon for å fiske senere i uka. Og siden det er viktig å passe på at kollegaene spiser sunt, så fikk Cato fisken til middag da han kom ned til elva etterpå.

Jeg skulle bare teste leirskolens fiskestenger

På onsdager har vi fisking på programmet for leirskoleelevene. Etter en dag uten fisk på land gikk jeg ned til naustet for å gjøre stengene klare for neste gang. Selvsagt måtte jeg teste den ene stanga for å se om de virket. Det likte tydeligvis ikke en smålaks ute i elva, så den beit over kroken (og siden sesongen for laks er over fikk den svømme videre).

Jeg skulle bare røre på beina etter at jeg skrev dette innlegget

Etter å ha skrevet denne teksten, passet det med en pause før jeg plukket ut noen passende bilder. Så jeg tok med fiskestanga. Det hadde jo vært perfekt om en stor sjøørret ventet i helga. Men nei, ikke et napp, så jeg byttet til en flue harren liker. Ikke lenge etter hadde jeg et ekstra avsnitt å skrive når jeg gikk opp fra elva.