Sist helg så jeg noen bilder fra isfiske på fjordisen ved Kleive. Frode hadde vært på isen, og fangst hadde det blitt. Isfiske på sjøen hadde jeg aldri prøvd, så da var planen for uka klar.

Det skulle gå noen dager før jeg kom meg ut på isen. En trøblete nakke – kink eller noe slikt – satte på en brems. Men jeg fant frem utstyr for fiske på sjøen for å være klar så snart nakken var litt bedre. På fredagen ble det tur.

Med fiskeutstyr, varme klær, øks og en god stol i pulken var det endelig tid for en tur på isen. Med et tynt lag snø på isen var det enkelt å finne frem til de gamle hullene. På hvit snø er det vanskelig å holde hemmelig hvor det er gjort opp fisk…

Øksa var med for å hugge opp et par av de gamle hullene, og så var det bare å finne frem fiskeutstyret og stolen. I boksen var det med både agnsnøre og pilk. Jeg satset på at det skulle la seg gjøre å få ett eller annet på pilk som kunne brukes som agn. Det skulle vise seg å ikke være så lett.

Etter en time uten antydning til liv i fjorden begynte østavinden å bli merkbart kald. Så jeg sjekket på nett når det var flo og fjære (noe jeg selvsagt burde gjort før turen). Det var full fjære akkurat da jeg jeg sjekket. Det vil si jeg startet å fiske en time før full fjære. Kanskje det var forklaringen på manglende liv i sjøen?

Tradisjonelt heter det seg i området at fisket i sjøen er best på stigende sjø. Fra noen timer etter full fjære og frem mot full flo. Så kanskje jeg bare var på rett sted til feil tid. Enten det eller så var ikke pilk en god løsning for å skaffe agnfisk den dagen.

Det ble ikke noe fisk den neste timen heller. Likevel var det som vanlig artig å prøve noe nytt. Kanskje blir det flere turer også om isen ligger en stund til. Da satser jeg på medbragt agn i stedet for bare pilk. Et par hull med en snik i hvert hull, og et hull for å pilke bør øke sannsynligheten for fangst betraktelig.