Forsiktig kaster jeg spinneren i retning der jeg hører det vake. Et lite plask i det spinneren lander, og så gjelder det å sveive før jeg sitter fast. Det hjelper ikke. Vannet er grunt, og enkelte steiner stikker opp. Det tar ikke mange kastene før jeg har en stor stein på kroken.
Jeg gir fort opp fiskingen, og setter meg ned ved vannkanten. Bortsett fra små plask er fjern bekkesus alt jeg kan høre. Tåka sluker alle lyder.
Å være på tur i tåke er en egen opplevelse. En fin opplevelse. Så lenge en holder seg til kjente og tydelige stier i skogen går det greit. Over tregrensa beveger jeg meg ikke. Så snart trær og andre fastpunkt forsvinner blir en desorientert, uansett hvor godt kjent en er. Det har jeg prøvd før…
Men jeg er lei av tåke! Det holder med en dag eller to.
Jeg har også valgt å høre på legen, og dropper langturen i sommer. I stedet håper jeg på noen gode turer i Romsdalsfjella, og kanskje en kortere tur i Femundsområdet eller Dovrefjell på slutten av sommeren.
Flott blogg! Kjekt å lese og gode bilder. Håper du snart er på topptur igjen! Hilsen Hilde
Velkommen innom og hyggelig at du liker bloggen!
Skal nok bli toppturer igjen, i det minste til vinteren. Så på bloggen at du rusler i fjella rundt Sogndal. Har fem år i dalen, så trivelig å kikke på kjente steder.