Etter en dag med taubane og klatreaktivitet på leirskolen er jeg ikke klar for å sette meg i sofaen etter middag. Å jobbe ute med friluftsaktiviteter er heller ikke det samme som å være ute på egenhånd. Fokuset er hele tiden på rutiner, sikkerhet og å gi elevene en god opplevelse. Da frister det med en liten tur for å myke opp ryggen og få litt frisk luft selv.

Det er sent på høsten i nord, og kveldsmørket kommer raskt, så i dag nøyde jeg med en liten matbit før jeg tok med meg slukboksen og fiskestanga for en liten tur ned til fjorden. Sørfjorden ligger nærmest, så for å rekke siste rest av sollys satte jeg kursen dit.

Turen ned til moloen tar 20 minutter, og på første kast satt en liten torsk på «dusken». Raskt skiftet jeg fra hvit til svart sluk, og på neste kast tok sjøørreten. Blank og fin, og akkurat på minstemålet. Det samme skjedde på neste kast. Også denne akkurat på minstemålet. Begge får svømme videre.

I det sola forsvant bak fjellet og skumringen kom begynte ørreten å hoppe. Det var fin størrelse på noe av fisken som tok turen opp i lufta. Alle utenfor rekkevidde for sluken. I stedet fikk jeg noen flere små ørreter og et par torsk ved marbakken.

Som så ofte på høsten gikk kvelden så alt for fort i dag. Snart var det ikke mulig å se hvor sluken landet, og da halvmånene var på vei opp over snødekte topper ved Istindane avsluttet jeg turen.

Det var tid for å reise hjem og finne frem ullundertøyet før en kanotur med 30 leirskoleelever i morgen.