Mine to kjære onkelunger var på besøk hos farmor. Selvsagt måtte verdens beste onkel komme på besøk, og ta med jentene på fisketur. Det er imidlertid ikke alltid fisketuren blir slik en har tenkt. I vertfall ikke når en er på tur med onkel Jan Erik.
Vi skulle kose oss skikkelig på tur, så jeg fant frem en pakke kjeks fra skapet. Fiskestang måtte vi også ha, og denne lå i bobilen til farmor. Mens jentene satte seg i bilen la jeg kjeksen på muren, og gikk inn i huset for å hente nøklene til bobilen. Så var vi klar for fisketur og kjørte mot Eide.
Halvveis til Eide kom jeg på at det var noe jeg skulle med nøklene som lå i lomma. Fiskestangen. Vi var på fisketur uten fiskestang!
Heldigvis var det en sportsbutikk på Eide, så jeg kjøpte et fiskesett når jeg likevel måtte innom for å handle dupper. Therese fikk bruke det nye fiskesettet, og Christine fikk bruke min stang. Så kunne jeg heller sette meg ned og smugspise av kjeksen mens jentene lurte noen fine ørreter.
Ved Gådalsvatnet pakket vi ut det nye fiskesettet og fikk satt sammen stang og snelle. Posen la jeg tilbake i bilen. Spente på om fisken ville bite la vi i vei mot fiskeplassen en liten kilometer unna.
Da vi endelig var klare for å fiske var det noe som manglet. Hadde jeg ikke med dupper også? Duppene lå igjen i bilen, så det var tid for å improvisere. I vannkanten fant jeg en morken planke som var tørr og lett som en kork. Av planken spikket jeg en dupp og festet på noen svivler fra slukboksen. En perfekt dupp i mine øyne. Christine var litt mer skeptisk.
Det tok ikke lang tid før gulljentene fikk kontroll på stang og hjemmelaget dupp. Snørene landet velplassert ute i vannet, og jeg kunne sette meg ned med en liten kjeks. Men hvor var kjekksen?
For å oppsummere
- Kjeksen lå på muren hjemme.
- Fiskestanga lå i bobilen.
- Duppene lå i bilen.
- En trepinne blir en fantastisk fin dupp.
- Jeg kan være litt distré til tider.
Når vi oppsummerte alt det rare onkel hadde gjort på turen lo Therese og Christine godt. Jeg lovte å spandere den største isen de ville ha på turen hjem. Da hadde vi hatt en fin tur likevel.
Historien er tidligere publisert, men på forespørsel har jeg frisket den opp som en liten adventshistorie i Tursidens adventskalender for 2015.
Legg igjen en kommentar