Lengst oppe i Skibotndalen, helt inne ved grensa til Finland ligger Gallajavri. Det er ikke vannet for å lure storrøya og sette pers. Fisken kommer i passe porsjonsstørrelse, og kvaliteten er usedvanlig god. På sensommeren gikk turen til Gallajavri på jakt etter litt god matfisk.

Skibotndalen er et godt utgangspunkt for mange flotte turer. Både øst og vest for dalen ligger det mange gode fiskevann, som er lett tilgjengelige fra veien. For å komme til Gallavri var det nødvendig med sommerens eneste utenlandstur. Avkjøringen ligger ca. 500 meter over grensa til Finland, før en følger en grusvei mot øst, og ender opp med å parkere på norsk side.

Etter å ha funnet en plass stor nok til å sette fra meg bilen fulgte jeg firhjulstraseen til utoset, og satte opp teltet omtrent midt på vannet.

Røye i solnedgang

Sola farget himmelen mot Nord-vest og månen var på vei opp i øst i det jeg så et ørlite vak like ved teltplassen. Det tok ikke mange sekundene før fiskestanga var klar og sluken ble sendt i retning vaket. På andre kaste var det fast fisk.

En stuttjukk røya endte raskt på land. Lengden skulle tilsi 2-300 gram, men vekta insisterte på 400 gram. Fisken er rett og slett makaløst feit i Gallajvri.

Det ble en kort kveld før jeg spiste middag og krøp ned i soveposen. Normalt liker jeg å fiske på kvelden når sola kryper under horisonten, og temperaturen er behagelig. Men i slikt åpent landskap gjelder det å utnytte de få timene med kjølig temperatur før sola kommer opp og lager badstu av teltet.

En varm og vindstille dag

Etter noen behagelige timer i soveposen begynte sola å steke. Ute var det blå himmel uten et eneste tegn til skyer, og temperaturen steg raskt over 20 grader.

En kaffekopp senere hadde også myggen våknet opp for en siste innspurt av sommeren. Det summet høylytt i lufta, og uten et vindpust var det lite som holdt den på avstand. Endelig fikk jeg nytte av Thermacell myggjageren som hadde ligget i sekken hele sommeren.

Erfaringen med Thermacell myggjageren hadde før dette vært blandet. Effektiv på en vindstille dag nede i dalen, men på fjellet hadde den vist seg lite effektiv. Myggen taklet rett og slett litt vind bedre enn myggjageren. Denne gangen var det sjeldent vindstille, så etter noen minutter begynte summingen å avta, og snart kunne jeg nyte morgenkaffen i fred.

Å ligge i lyngen med en kaffekopp og slappe av i sola er behagelig, men det tok selvsagt ikke lang tid før fiskelysten fikk overtaket. Slukboksen ble puttet i lomma og jeg ruslet i langs land.

Snart var det fast fisk, og turens største røye kom på land. 0,6 kilo perfekt matfisk. Den fikk etterhvert følge av noen flere, alle mellom 0,3 og 0,6. Feit og knallrød i kjøttet. 5 fisk bla pakket i en pose og lagt kjølig til jeg skulle ned fra fjellet.

Torden i horisonten, og møte med politiet

Værmeldingen før turen var stille og varmt vær, med fare for tordenbyger på kvelden. Å ligge i telt i tordenvær har jeg gjort før. Planen var derfor å gå ned på ettermiddagen, så da det begynte å komme skyer og buldret et sted i det fjerne var jeg rask til å pakke sammen.

Turen tilbake til bilen var gjort på en drøy time, og så var det bare å svinge innom Finland for å komme tilbake på veien til Skibotn. Der møtte på en politipatrulje på grensa.

«Har du ID?», spurte politimannen. Tja, for å finne fiskekortet måtte jeg pakke opp sekken, noe som selvsagt resulterte i en tur og fiskeprat. «Politimannen hadde vært inne ved vannet litt tidligere på sommeren, uten å få fisk, så han var selvsagt nysgjerrig på hvilke sluker som fungerte. Ting i kobber og rødt var svaret. Jeg fikk på både Møresilda, spesial og lillauren. Alle i varianter av kobber og rødt.