Da jeg kom tilbake til verkstedet etter lunsj ble jeg stående foran det støvete vinduet. Ute skinte sola, og Kvannfjellet lå dekket av nysnø. Noe hadde tegnet på den store, urørte flaten i løpet av lunsjen. Et enslig S-formet spor kastet seg elegant ned fjellsiden.
I dag ligger fjellene dekket av nysnø. Effekten er den samme som denne februardagen i 1996. Synet av nysnøen sliter i meg, langt inne i margen. Et sug etter å kjenne ethvert molekyl i kroppen bli absorbert inn i bevegelsen, erstattet av en enhet av snø, kropp og bankende hjerte, omkranset av massive fjelltopper.
Den vidunderlige følelsen av adrenalin
Jeg løsrev meg fra det støvete fabrikkvinduet og gikk tilbake til maskinen. Lengselen etter å være ute på ski slapp imidlertid ikke taket. Det ble flere turer bort til vinduet denne tirsdagen. Det samme gjentok seg på onsdagen. Og torsdagen. På fredagen stod sekken ferdigpakket i gangen og ventet på meg da jeg stemplet ut.
Mandagen etter var det atter arbeidsdag. Samme lokale, samme rutine som uka før. Samme dagdrømmene om verden utenfor de skitne vinduene. Men nå lå det en søknad til Befalsskolen for kavaleriet i posten. Jeg skulle ikke stå ved samme maskinen om ti år.
Mye har forandret seg siden denne tirsdagen for 17 år siden. Mye er fortsatt det samme. Suget ved synet av nysnø er det samme. Sekken står fortsatt halvpakket i gangen.
I dag sendte jeg jobbsøknaden på drømmejobben.
Lykke til med jobbsøknaden! Blir jo litt nysgjerrig på hvilken av drømmejobbene du har søkt.
Lurer også på om det ofte kjørte ut noe på 6 hjul gjennom den fabrikkporten?!
🙂
Stemmer det Koppen. På min tid kjørte det ut 7-8 store gule 6 hjulinger i uka. Kjent på plassen?
Jobben handler selvfølgelig om friluftsliv.
Ikke kjent på plassen, men kjenner produktet. De «brune» engelskmennene som satt ved roret en stund hadde jo ambisjoner om inntil 25 i uken, men det hopet seg visst bare opp. Dette var vel rundt 90-tallet, så vidt jeg husker…
Jeg burde kanskje levere inn en lottokupong eller noe, for enten du tror det eller ei gjettet jeg på at den jobben var friluftsrelatert!!!
🙂
Et bunnsolid produkt. Er mye veiarbeid med behov for slikt redskap på vestlandet, så ser fortsatt de jeg selv var med på å montere langs veiene rundt omkring 🙂
Du husker rett om engelskmennene. Brown gutta hadde ambisjoner. Litt for mange kanskje, så gikk vel galt når de satset på fly. Da jeg var der skrudde vi for japanere, og nå er det koreaner som har tatt over.
Bare å lever lottokupongen. Er snakk om en undervisningstilling i friluftslivsfag i nord norge.
Krysser fingrene, Jan Erik! Må være midt i blinken en slik jobb!
Kjenner att fabrikkmila ja…eg begynte på jobb igjen 2 januar etter barselpermisjon, og følte meg innestengt og kikka lenge ut vindua. Heime gikk lillemann og ville på tur. Så eg har akkurat fått innvilga søknaden om å ta onsdager fri! Så fra og med i morgen er det turdag midt i uka 🙂
Lykke til med jobbsøknaden din, håper virkelig du får drømmejobben 🙂
Høres ut som en god ordning med onsdagen, og takk for lykkeønskning. Er mange som søker slike jobber så får se.
Trafikkportmila for meg var et spørsmål om å velge mellom det komfortable eller satse på noe jeg ønsket. Den vanlige historien: «Om jeg bare hadde tid/penger/var yngre/var eldre/annen-unskyldning». Jeg fulgte det rådet jeg har gitt mange andre senere. Stil deg spørsmålet om hva du vil mest, og hvor mye du vill det. Jeg var ikke i tvil om hva jeg ville, og satset. Det hadde nok vært mer komfotabelt med det jente, og mindre slitsomme motbakker i ettertid, men jeg angrer ikke 🙂