Sesongen med vinterlig vårfiske i fjordene i nord har så smått kommet i gang. Så lang har det ikke vært mye å se til sjøørreten, så jeg har nøyd meg med litt torsk til middagen.

En skal være ganske så optimistisk for å fiske etter sjøørret så tidlig i april i Troms. Eventuelt ha en svært dårlig hukommelse, slik at neglebit og bomturer for et år siden er glemt. Men så lenge det er bruk i vannet er det mulighet for fisk er det noen som sier, så jeg er nok en glemsk optimist, med en usunn fiskefeber.

Optimisme kommer godt med når en må klatre opp brøyteskavlene og grynne gjennom snøen ned i fjæra. Men nede i fjæra er det bart, og jammen er det godt å gå på barmark etter en lang vinter.

Det har blitt noen turer de siste ukene. På de dagene det ikke har lavet ned med snø. Så langt har det ikke vært mye aktivitet i fjorden. Men de første tegnene på vår har begynt å vise seg: Nise som patruljerer ikke langt fra land, småsei/grønspor som er oppe i overflata og litt fugleliv.

Sjøørreten derimot har jeg som ventet ikke truffet på enda, selv om jeg for hvert kast håper på å treffe en gjeldfisk som ikke har vært oppe i elva. Så etter en stund med sjøørretstanga er det over til kyststanga for å se om det ikke kan bli litt middag likevel.

Torsken er sjeldent vanskelig å lure. Det fungerer som regel med en 40 grams stingsild eller lignende som kastes ut og får synke til bunns. Noen små rykk i stanga mens sluken synker er ofte det som skal til for å få fisken til å ta. Tar ikke fisken mens sluken er på vei ned så er det å sveive passe rolig, og stoppe for å la sluken syke til bunns et par ganger på vei inn.

Så langt har den taktikken fungert slik at det har blitt fersk fisk til maten, selv om jeg gjerne skulle sett at torsken var litt større til tider.

Men som sagt, optimist er jeg, og nå er midten av april passert. Da stiger muligheten for fangst for hver dag som går. Så kommer mai. Selve sjøørretmåneden i Troms. Skitt fiske!